Greske kalendre
forskjellige antikke greske kalendre / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ulike kalendere i Antikkens Hellas begynte i de fleste bystatene mellom høsten og vinteren, bortsett fra den athenske, som begynte om sommeren.
Grekerne, så tidlig som Homer (800 f.Kr.), ser ut til å ha vært kjent med inndelingen av året i de tolv månemånedene, men ingen innskutt måned (Embolimos) eller skuddag er nevnt. Tolv månemåneder gir et år med 354 dager.[1] Uavhengig av inndelingen av en måned i dager, ble den delt inn i perioder i henhold til månens faser. Hver av bystatene i antikkens Hellas hadde sin egen kalender som var basert på månens syklus, og de ulike religiøse høytidene tilknyttet årstidene.
Grekerne tilskrev hver dag i måneden en annen enhet, for eksempel at den syvende dagen i hver måned var dedikert til Apollo.[2] Navnene på månedene, og hvilken måned som begynte året, skilte seg mellom statene. I noen stater hadde ikke de enkelte månedene navn, men skilte dem bare bare numerisk, som den første, andre, tredje, fjerde måneden, osv. En annen måte som lærde holdt tid på ble omtalt som Olympiaden. Dette betydde at de olympiske lekene nettopp hadde funnet sted, og i henhold til fireårsperioden ville lekene ikke avholdes før om tre år.[2] Av primær betydning for gjenoppbyggingen av den regionale greske kalendere er kalenderen til Delfi, på grunn av de mange dokumentene som finnes der som registrerer frigivelse av slaver, hvorav mange er datert både i delfisk og i annen en regional kalender.
I det andre århundre fvt. begynte de antikke greske kalenderne å ta i bruk et numerisk system for å navngi måneder. Det er teoretisert at dette var mer for ensartethet på tvers av regionene enn for å sekularisere kalenderen. De nye numeriske kalenderne ble også opprettet i regioner som er forbundet fra ligaene Fokis, Ozolia Lokris og Akhaia.[3]
Nedenfor er det gjengitt detlajer om fjorten regioner i den antikke greske verden og deres årlige kalender. Kalenderne var et utelukkende lokalt fenomen, brukt til å regulere bystatens indre anliggender, med liten relevans for omverdenen. Forskjellen mellom disse nabokalenderne reflekterte kanskje den tradisjonelle fiendtligheten mellom samfunnene. Hadde boiotianerne snakket en jonisk dialekt, den som ble brukt i Athen, ville det vært overlapp i månedsnavnene. Et eksempel er øya Delos, der kalenderen delte fire av tolv månedsnavn med Athen, men ikke på de samme stedene i året. Der, selv om øya var under en viss grad av athensk kontroll fra rundt 479 til 314 fvt, startet året, som hos boioterne, midtvinters.
I de følgende tabellene er månedsnavnene skrevet med athenske greske bokstaver, og ikke nødvendigvis hvordan de ble stavet i byen de ble brukt i. Ordenstallskolonnen er mest for referanse, og gjenspeiler ikke nødvendigvis startdatoen, som for noen byer er ikke kjent. Ikke alle kalenderne er like kjente, og tillit og usikkerhet er diskutert under individuelle overskrifter nedenfor. Kalendere endret seg fra tid til annen og fra bystat til bystat på uregelmessig basis.