Grevskapet Flandern
From Wikipedia, the free encyclopedia
Grevskapet Flandern var en historisk region i Nederlandene.
Grevskapet Flandern | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Graafschap Vlaanderen | |||||||
| |||||||
Grunnlagt | 866 (Julian) | ||||||
Opphørt | 17. oktober 1797 | ||||||
Hovedstad | Brugge, senere Gent og Lille | ||||||
Styreform | Monarki | ||||||
Statskirke | Den katolske kirke og den protestantiske kirke | ||||||
Eksisterte | 862 - 1795 | ||||||
Det besto ikke bare av de to belgiske provinsene Øst-Flandern og Vest-Flandern, men også av store deler av dagens franske departementet Nord (Fransk Flandern) (hvor det fortsatt er en liten minoritet som snakker en fransk-flamsk dialekt av nederlandsk) og den sørlige delen av den nederlandske provinsen Zeeland kjent som Nederlandsk Flandern, Zeeuws-Vlaanderen.
I romersk tid lå Flandern i de romerske provinsene Gallia Belgica og Germania Inferior og var bosatt av galliske stammer inntil germanere strømmet over elven Rhinen og ble assimilert med dem og samtidig fjernet det romerske keiserstyret. De viktigste byene var Gent, Brugge, Tournai (Doornik), Kortrijk, Ieper, Middelburg, Oudenaarde, Aalst, Lille (Rijsel), Cambrai (Kamerijk), Douai (Dowaai), Dunkerque (Duinkerke) og Valenciennes (Valencijn).
I dag er det historiske området og grevskapet Flandern delt mellom Frankrike, Belgia og Nederland.