Helena (keiserinne)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Helena av Konstantinopel, fullt navn Flavia Iulia Helena (født ca. 248–250 i Drepanon – i dag Karamürsel – i Bithynia; død formodentlig 18. august 330 i Nikomedia – i dag İzmit), var mor til den romerske keiser Konstantin den store, som gav henne tittelen Augusta. I den katolske kirken og i de ortodokse kirkene æres hun som helgen.
Kjappe fakta St. HelenaKeiserinne, Født ...
St. Helena Keiserinne | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 250 Drepanum i Bithynia (i dag Tyrkia) | ||
Død | 18. august 330 Nikomedia (i dag İzmit i Tyrkia) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Ektefelle | Konstantius I | ||
Barn | Konstantin den store[1][2] | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Mausoleum of Helena (–) (kildekvalitet: cirka) Trier domkirke (ukjent–) (av: skalle) Vatikanmuseene (ukjent–) Lateran (–ukjent) (kildekvalitet: cirka) | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | Umiddelbart etter sin død | ||
Anerkjent av | Den katolske og den ortodokse kirke | ||
Festdag | 18. august | ||
Se også | Ekstern biografi | ||
Vernehelgen | Frankfurt am Main, Pesaro og Ascoli, bispedømmene Trier, Bamberg og Basel; for fargere, bergverksarbeidere, skattegravere og naglesmeder; mot lyn og ild; for gjenfinning av mistede eller stjålne gjenstander | ||
I kunsten | Med kors, keiserkrone, kirkemodell, kors eller nagler | ||
Lukk
Hennes festdag i den katolske kirke er 18. august. Øya Sankta Helena er oppkalt etter henne.