Hellenistisk religion
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert. Endringer kom fra tillegg og innflytelse fra andre og nye religioner fra andre land, eksempelvis den egyptiske gudeparet Isis og Serapis, og de syriske gudene Atargatis og av Hadad som ga nytt utløp for dem som søkte innfrielse i både det nåværende som etterlivet. Dyrkelsen av hellenistiske herskere er også et trekk i denne perioden, mest kjent i Egypt hvor Ptolemeerdynastiet tilpasset seg tidligere faraoistisk praksis, og etablerte seg selv som gudekonger. Andre steder, som hos romerne, kunne herskerne motta guddommelig status uten at det alltid innebar fullstendig status som gud.
Magi ble også praktisert i omfattende grad, og det var også en fortsettelse fra tidligere tider. Gjennom hele den hellenistiske verden konsulterte folk orakler og benyttet seg av trylleformularer og amuletter for å forhindre uhell eller for å kaste forbannelser og trolldom på andre. I denne tiden utviklet det seg også et komplekst system av astrologi som søkte å avklare og bestemme en persons vesen og framtid i henhold til bevegelsene til solen, månen, og planetene. Tankesystemer innenfor hellenistisk filosofi som stoisme og epikurisme tilbød alternativer til tradisjonell religion, selv om deres virkning og omfang var hovedsakelig begrenset til den utdannende elite.