Heller
naturlig formet overheng i fjellet / From Wikipedia, the free encyclopedia
En heller er en fjell- eller steinformasjon som danner et tørt område, der det er mulig å hvile, overnatte eller oppbevare ting, beskyttet for vær og vind. En heller kan være et overhengende berg eller være dannet av steinblokker som lager et tak eller halvtak. En «blokkheller» er en heller dannet av steinblokker. Hellere skiller seg fra grotter og huler ved at de er grunnere, slik at dagslyset når inn, men skillet er ikke skarpt. Kirkhelleren på Træna er en stor grotte.
Sannsynligvis har hellere vært benyttet som overnattingssteder overalt i verden, så lenge det har vært mennesker. I Norge har hellere vært brukt som boplasser, til støling, til overnatting for gjetere og ferdafolk og til oppbevaring. Flere hellere er undersøkt arkeologisk. Sau og geiter søker gjerne inn under en heller i dårlig vær.
Lokal dialekt har mange varianter av ordet «heller»: hidler (Nord-Rogaland og Sunnhordland), hedlar (Sør-Rogaland), hedder, heddar eller heddir (Setesdal og Telemark), hillar (Sogn) og hallar (Namdalen).[1][2]
Aktiv bruk av hellere i Norge reflekteres i at svært mange av dem er gitt egennavn. Navnet har ofte opphav i beliggenheten eller en historie knyttet til helleren. Blåfjellshidleren er et eksempel på den første typen. Navnet Tretthedder har antagelig opphav i trette om bruken av helleren.