Herodot
From Wikipedia, the free encyclopedia
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Herodot | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 484 f.Kr. Halikarnassos | ||
Død | ca. 425 f.Kr. Thurioi | ||
Beskjeftigelse | Historiker, politiker, skribent, geograf | ||
Nasjonalitet | Halikarnassos | ||
Herodots Historie handler om de persiske invasjoner av Hellas i årene 490 og 480 f.Kr., hvor grekerne vant mot alle odds. Første halvdel av verket handler imidlertid ikke om perserkrigene, men om forhistorien, og Herodot, som har en ualminnelig fortellerglede, kommer derfor ut i lange digresjoner om ulike kulturer fra fortiden og hans egen samtid; Lydia, Persia, Egypt, Babylonia, Skytia. I den forstand er Herodots Historie også en verdenshistorie.
Det hadde vært historieskrivere før Herodot, først og fremst Hekataios, men Herodot er den første som har blitt bevart for ettertiden, og allerede i oldtiden ble han oppfattet som grunnlegger av historiesjangeren. Cicero kaller ham således «historiens far» (pater historiae).
For Herodot hadde historiē ikke betydningen ‘historie’, men «utforskning» (av (w)id- «se, erfare»).