Hungersnød
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hungersnød er en katastrofe med utbredt underernæring og sultedød i samfunnet. Hungersnød har tidligere vært et allment fenomen, men på tross av moderne teknologi og økonomiske ressurser forekommer hungersnød stadig i mange deler av verden, først og fremst i den tredje verden.
Hungersnød kan deles inn i «naturlig hungersnød» og «menneskeskapt hungersnød». Naturlig hungersnød henger sammen med dårlige avlinger, insektplager, naturkatastrofer og lignende, mens den menneskeskapte hungersnød kan skyldes krig eller folkemord. I praksis kan det være vanskelig å skille mellom naturlig og menneskeskapt hungersnød, da økologiske katastrofer kan skyldes menneskelige handlinger.
Mange områder som tidligere var plaget av hungersnød, vernes nå mot dette etter en teknologisk og ikke minst sosial utvikling. Det første landet i Europa som utryddet hungersnød, var Nederland, som ikke har hatt hungersnød i fredstid siden begynnelsen av 1600-tallet som var startpunkt for landets store økonomiske framgang. Men i andre verdenskrigs kjølvann ble Nederland likevel utsatt for sultkatastrofen den siste krigsvinteren, med dagsrasjoner nede i 580 kalorier i februar 1945, på tross av svensk hjelpearbeid med forsendelser av mel til brød.[1]
Hungersnøden rundt år 536 kan ha gjort dette til det verste året noen gang å være menneske i.[2] I Norge var barkebrød et kjent fenomen, og landet ble utsatt både for både uår og blokade under Napoleonskrigen.[3] I 1812 kom våren sent og vinteren tidlig. Selv Østlandets beste jordbruksdistrikter opplevde det verste uåret i manns minne.[4]
Amartya Sen, vinner av minneprisen i økonomi, hevder at intet fungerende demokrati med en fri presse noensinne har lidd av hungersnød.[5]