Ibrahim
profet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ibrahim (arabisk: إِبْرَاهِيم – ʾIbrāhīm) anses av muslimer som en betydningsfull profet på bakgrunn av hans gjenoppbygning av Kaba i Mekka (hvor han etterlot seg fotspor som kan sees den dag idag), og ettersom han var far til Ismail, som regnes som arabernes stamfar.
- For mannsnavnet, se Ibrahim (navn).
I jødedommen og kristendommen kalles den samme personen for Abraham. Disse religionene kalles derfor for abrahamittiske religioner.
I muslimsk tro oppfylte Ibrahim alle de bud og prøvelser som Gud satt ham på prøve gjennom hans liv. Som et resultat av hans fast tro lovte Gud ham at han skulle bli leder for nasjoner i verden.[1] Ibrahim utgjør, i muslimsk tro, legemliggjørelsen av den perfekte muslim og Koranen nevner ham som et forebilde for menneskeheten.[2] I denne forstand har Ibrahim blitt beskrevet som å representere «opphavlige menneske i universet overgitt til Den guddommelige virkelighet, før dens fragmentering i religioner som ble adskilt fra hverandre i ulikheter i form.»[3] Den islamske helligdagen Id al-adha er feiret i minnet av Ibrahims mot, og muslimer gjøre pilegrimsreiser for å gi sin hyllest til Kaba som Ibrahim hadde satt opp.[4]
Hans familie, inkludert sønnen Ismail, bistod oppbygging av bostedene rundt Mekka, som senere skulle være stedet hvor islams siste profet Muhammed ble født. Ibrahim og Ismail anses for å være de som gjenoppbygde Kaba-helligdommen i Mekka, og at Ibrahim etterlot seg sine fotavtrykk der. Ibrahim er den første profet som omtalte de troende som muslimer, som betyr «de som underkaster seg Allah».