Jakob den yngre
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jakob den yngre (gresk: Ἰάκωβος, Iakōbos; hebraisk: יעקב בן חלפי Ya'akov ben Halfay), sønn av Alfeus eller Alfaios, var en av Jesu apostler. Han døde kanskje en gang rundt 62 e.Kr. Det er flere tidlige kristne ved navn Jakob som omtales i Det nye testamente, minst tre og kanskje så mange som åtte.[1] Han betraktes ikke som identisk med Jakob den rettferdige, Jesus’ bror, en viktig kirkeleder.[2] Heller ikke med Jakob den eldre, sønn av Sebedeus, en annen av apostlene. Av den grunn omtales Jakob, sønn av Alfaios, som Jakob den yngre eller den mindre (gresk: Ἰάκωβος ὁ μίκρος Iakōbos ho mikros).[3]
Jakob den yngre opptrer kun fire ganger i Det nye testamente, hver gang i en liste sammen med de tolv apostlene.[4] Helligdagen til Jakob den yngre er 3. mai i den romersk-katolske kirke, 1. mai i Den anglikanske kirke, og 9. oktober i Den ortodokse kirke.