James Cook
britisk oppdager og navigatør / From Wikipedia, the free encyclopedia
James Cook (født 27. oktoberjul./ 7. november 1728greg., død 14. februar 1779) var en britisk oppdager og navigatør. Han gjorde tre oppdagelsesreiser i Stillehavet hvor han kartla mesteparten av Stillehavets kyster. Han dro også rundt Atlanterhavet og Det indiske hav. Han er kjent for kartlegging, oppdagelser og observasjonen av Venuspassasjen, som han gjorde for å hjelpe andre sjøfarere. I 1772 krevde han Australia for den britiske kronen.
James Cook | |||
---|---|---|---|
Født | 27. okt. 1728[1][2] Marton (England, Kongeriket Storbritannia)[3][4] | ||
Død | 14. feb. 1779[5][6][1][2] (50 år) Kealakekua Bay (Ancient Hawaii)[7] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende,[8] kartograf,[9] marineoffiser, sjøfarer,[9] botaniker | ||
Ektefelle | Elizabeth Cook (1762–)[10] | ||
Mor | Grace Pace | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia[12] | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1776)[13] | ||
Periode | 1700-tallet | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Cook begynte i den britiske handelsflåten som tenåring og sluttet seg til Royal Navy i 1755. Han deltok i syvårskrigen, og han kartla store deler av inngangen til Saint Lawrence River under beleiringen av Québec. Dette bidro til at Cook fikk oppmerksomheten til Admiralitetet og Royal Society. Denne innkallingen kom på et viktig øyeblikk i Cooks karriere og fikk stor betydning for hvilken retning den britiske utforskningen skulle ta. Dette førte til at han ble sjef over HM Bark «Endeavour» i 1766.
Cook ble drept i kamp med innbyggere på Hawaii under sin tredje reise i Stillehavet i 1779. Han etterlot seg vitenskapelig og geografisk kunnskap som påvirket hans etterfølgere langt ut i 1900-tallet.