Jan van Riebeeck
From Wikipedia, the free encyclopedia
Johan Jan Anthoniszoon van Riebeeck (født 21. april 1619 i Culemborg i Nederlandene, død 18. januar 1677 i Batavia, Indonesia) var en nederlandsk skipslege og senere kjøpmann som på oppdrag fra Det nederlandske ostindiske kompani (VOC) grunnla den første europeiske kolonien i det sørlige Afrika. Handels- og forsyningsposten som ble stiftet ved foten av Tafelberget på Kapp det gode håp vokste etterhvert til Kappkolonien og er i egenskap av dette et av de viktigste grunnlagene for statsdannelsen Sør-Afrika.
Jan van Riebeeck | |||
---|---|---|---|
Født | 21. apr. 1619[1][2][3][4] Culemborg (Det tysk-romerske rike) | ||
Død | 18. jan. 1677[1][2][3][4] (57 år) Batavia (Nederlandsk India) | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Maria van Riebeeck (1649–1664) | ||
Far | Anthony van Riebeeck[5] | ||
Mor | Elisabeth Govertsdr.[5] | ||
Barn | Abraham van Riebeeck Joan van Riebeeck[5] Antonia van Riebeeck[5] | ||
Gravlagt | Jakarta | ||
Jan var Anthony Janszoon van Riebeeck (1589–1639) og Elisabeth (Lysbeth) Govertsdochter van Gaesbeecks (1599–1629) eldste sønn. Da han var tre år gammel flyttet familien til Schiedam i Zuid-Holland der hans far arbeidet som skipslege (den nederlandske tittelen var chirurg, noe som på den tiden tilsvarte våre dagers lege), et yrke som Jan van Riebeeck selv kom til å utøve. Ti år gammel mistet han moren, og flyttet da til besteforeldrene i Culemborg.
Etter tre års studier hos en lege i Amsterdam, ble han i 1639 ansatt av det delftske kammer i VOC som skipslege (nederlandsk: onderchirurgjin), og reiste i april samme år med skipet Hof van Holland fra Goeree i Nederland til Nederlandsk-India. Underveis havarerte skipet ved Sierra Leone på den afrikanske vestkysten og først et halvt år senere blir de overlevende hentet av VOC-skipet Sutphen. Han ankom Batavia i juli 1640, og frem til 1648 var han i VOC's tjeneste i Batavia i dagens Indonesia, Deshima i Japan, Tonkin i Vietnam og på Formosa.
Jan van Riebeeck gikk etterhvert over til å arbeide som sekretær, og reiste i 1642 til Atjeh der en delegasjon besøkte den nye herskeren. I 1643 ble han forfremmet til underkjøpmann, en stilling som førte ham til Deshima i Japan, Formosa og Tonkin i Vietnam. Han ble stasjonert i Tonkin der han i 1646 avanserte til kjøpmann og nestkommanderende (secunde) i de Brede Raad. Året etter reiste han tilbake til Batavia via Deshima. I Batavia blir han tiltalt for å ha drevet privat handel i Tonkin og dømt til en bot på fl. 132,- tilsvarende ni ukers lønn. Bortsett fra dette ble han fratatt alle muligheter til å vende tilbake til Tonkin. Etter denne dommen reiste han tilbake til Nederland der han i 1648 slo seg ned som kjøpmann. Han appellerte til de Heeren XVII, men selv om han forklarte seg ble boten ikke opphevet.
28. mars 1649 giftet han seg i Schiedam med datteren til den waalske predikanten i Rotterdam, Maria de la Quellerie, og de slo seg ned i Eglantiersgracht 98 i Amsterdam. Huset ble beskrevet som det som har en samaritan i gavlen (ned.: de Samaritaen in de gevel staet). Ikke lenge etterpå reiste han til Svalbard for å besøke trankokerier og til De vestindiske øyer. I alt fikk de ni barn, to sønner i Nederland, to sønner og tre døtre i Sør-Afrika og en sønn og en datter i Batavia. Deres første sønn, Anthonij, fødtes 13. mars 1650 og døde 9. september 1651 – ikke lenge etter at de hadde fått deres andre sønn, Lambertus.
Av van Riebeeck og hans kone finnes det flere portretter, de i Rijksmuseum i Amsterdam ble malt av Dirck Craey i 1650, mens de i Cape Town og Batavia er udaterte og utført av ukjente kunstnere.