Japans historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Japans historie er historien til de japanske øyene og det japanske folket, og strekker seg fra oldtiden i regionen til Japans moderne historie som nasjonalstat. Menneskelig bosetning på de japanske øyene kan bli sporet tilbake til forhistorisk tid. Jōmonkulturen, navngitt etter bånddekorerte keramikk som denne steinalderkulturen framstilte for opptil 14 000 år siden. Denne ble fulgt av Yayoi-kulturen som strakte seg fra 250 f.Kr. til 250 e.Kr. og kjennetegnes av innføring av kulturell innflytelse og teknologi fra det asiatiske fastlandet. I løpet av denne perioden, 100-tallet e.Kr., er de første kjente skriftlige referansene til Japan nedtegnet i det kinesiske krønikeverket Hanshu. Mellom 200- og 700-tallet ble Japans mange kongedømmer og stammer gradvis forent under en sentralisert regjering, i navnet og formelt kontrollert av den japanske keiseren. Det keiserlige dynasti som ble etablert på denne tiden kom til å styre over Japan fram til i dag. I 794 ble en ny keiserlig hovedstad etablert ved Heian-kyō (dagens by Kyoto), og som markerte begynnelsen på heian-perioden, som varte fram til 1185. Denne perioden er betraktet som en gullalder for klassisk japansk kultur. Det japanske religiøse livet fra denne tiden og framover var en blanding av buddhisme, som hadde blitt innført via Korea, og de stedegne religiøse praksiser kjent som shintōisme.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Perioder |
Tidlig tid Yayoi-perioden Konfun-perioden Asuka-perioden Atombombene over Hiroshima og Nagasaki Japans historie etter 1945 |
I løpet av de neste århundrene ble makten til keiseren og det keiserlige hoff gradvis redusert og overtatt av militære klaner og deres hærer av samuraikrigere. Minamoto-klanen under Minamoto no Yoritomo sto igjen som seierherre etter Genpei-krigen i 1180–85. Etter å ha tatt makten satte Yoritomo opp sin hovedstad i Kamakura og tok tittelen som shogun. I 1274 og 1281 sto riket imot forsøk på invasjoner fra mongoler, men i 1333 ble det veltet av en rival som ble begynnelsen på Muromachi-perioden. I løpet av denne epoken begynte regionale krigsherrer kjent som daimyō å få økt makt på bekostning av shogunen. Til sist havnet Japan i en periode med innbyrdeskrig. I siste del av 1500-tallet ble Japan på nytt gjenforent under lederskapet til daimyō Oda Nobunaga og hans etterfølger Toyotomi Hideyoshi. Etter Hideyoshis død i 1598, kom Tokugawa Ieyasu til makten og ble utnevnt til shogun. Hans shogunate, som ble styrt fra byen Edo (dagens Tokyo), var en fredfylt og framgangsrik periode kjent som edo-perioden (1600–1868), eller Tokugawa-shōgunatet. Denne tidsepoken påførte et trengt klassesystem på det japanske samfunnet og isolerte seg fra all kontakt med verden utenfor Japan.
Den amerikanske Perry-ekspedisjonen i 1853–54 avsluttet brått Japans avsondring, og som igjen bidro til å felle shogunens makt og gi makten tilbake til keiseren i 1668. Det nye nasjonale lederskapet i den påfølgende meiji-perioden omformet det isolerte, underutviklede landet til et keiserrike som nært fulgte vestlige modeller og ble en verdensmakt. Selv om demokratiet utviklet seg i taishō-perioden (1912–26), hadde Japans mektige militære stort selvstyre og overkjørte Japans sivile ledere på 1920- og 1930-tallet. Militæret invaderte Mandsjuria i 1931, og fra 1937 eskalerte konflikten seg til en langvarig krig med Kina. Japans angrep på Pearl Harbor i desember 1941 førte til krig med USA og dets allierte. Japans styrker ble snart strukket ut over dets kapasitet, men militæret holdt ut til tross for amerikanske angrep som påførte store skader og ødeleggelser på store befolkningsområder. Japans ubetingede kapitulasjon ble offentliggjort den 15. august 1945 som følge av atombombene over Hiroshima og Nagasaki og Sovjetunionens invasjon av Mandsjuria, og undertegnet den 2. september samme år.
De allierte med USA i spissen okkuperte Japan fram 1952. Under overoppsyn av de allierte ble en ny konstitusjon påtvunget Japan og innført i 1947, som omformet Japan til et konstitusjonelt monarki. Etter 1955 fikk Japan en meget sterk økonomisk vekst, som har blitt kalt for Japans økonomiske mirakel.[1] Japan ble en økonomisk verdensmakt og var verdens nest største industriland til 2010 da det ble passert av Kina.[2] Det har vedvart helt fram til 1990-tallet da økonomisk stagnasjon ble betydelig. Et jordskjelv og en tsunami i 2011 førte til enorm økonomisk dislokasjon og en alvorlig nukleær katastrofe.[3]