Joasj av Israel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Joasj (hebraisk: יהואש, YeHO'aSh [1] eller יואש, YO'aSh; latin: Joas; fl. ca. 790 f.Kr.), hvis navn betyr «Jahve har gitt»,[2] var en konge av Israel og sønn av Joakas.[3] Han var den 12. konge av Israel og styrte i 16 år. Bibelforskeren William F. Albright har datert Joakas' kongedømme til 801–786 f.Kr, men Edwin R. Thiele tilbyr datoene 798–782 f.Kr.[4] Da Joasj kom på tronen var det i en periode hvor kongedømmet Israel stadig ble angrepet av [Arameere|arameerne] (i dagens Syria) og deres konge Hasael reduserte de landområdene som israelittene kontrollerte. Informasjonen om Joasj er nesten utelukkende fra Andre Kongebok hvor verdslig framgang og tilbakegang tolkes kun i en religiøs sammenheng av Guds belønning eller straff.
Joasj Konge av Israel | |||
---|---|---|---|
Født | 9. århundre f.Kr. | ||
Død | ca. 782 f.Kr. Sebastia i Nablus | ||
Embete | |||
Far | Joakas av Israel | ||
Barn | Jeroboam II | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Israel | ||
Annet navn | hebraisk: יהואש | ||
Regjeringstid | 798–782f.Kr. |
Senere i sitt styre var Joasj involvert i en krig med Amasja, konge av Judea. Joasj beseiret Amasja fullstendig ved Beit Shemesh på grensen av Dan og Filistia. Joasj avanserte deretter mot Jerusalem, brøt ned deler av muren, og fraktet vekk skatter fra tempelet og palasset.[5] Kort tid etter slaget døde han og ble gravlagt i Samaria.[6]
I henhold til Andre Kongebok var Joasj syndig og gjorde onde i henhold til Jahve [7] ved at han tolererte dyrkelse av gullkalven, men tross alt dyrket han også Jahve.[2] Han æret profeten Elisja, og gråt ved hans sengeleie da han var døende.[8] Ved dette møtet forutså Elisja at han ville beseire arameerne tre ganger.[2] Det ble sannspådd.[9]