Johannes Vermeer
hollandsk maler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Johannes Vermeer eller Jan Vermeer (nederlandsk uttale: [joˈɦɑnəs jɑn vərˈmɪːr]), i sin samtid også kalt Joannis ver Meer og Joannis van der Meer, (døpt 31. oktober 1632 i Delft, begravet 15. desember 1675 i Delft[3]) var en nederlandsk maler som i dag regnes som en av den nordeuropeiske barokkens fremste kunstnere fra den nederlandske gullalderen.
Johannes Vermeer | |||
---|---|---|---|
Født | Johannes Vermeer døpt 31. oktober 1632 Delft, De forente Nederlandene | ||
Død | begravet 15. desember 1675 (ca. 43 år) Delft, De forente Nederlandene | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, kunstsamler | ||
Ektefelle | Catharina Bolenes | ||
Far | Reijnier Janszoon Vermeer[1] | ||
Mor | Digna Baltus[1] | ||
Nasjonalitet | Nederlandsk | ||
Gravlagt | Oude Kerk | ||
Felt | Maleri | ||
Utdannelse | Kanskje elev av Carel Fabritius | ||
Periode | Den gyldne tidsalder i nederlandsk malerkunst,[2] barokkmaleri[2] | ||
Kjente verk | «Pike med perleøredobb» «Maleren i sitt atelier» også kalt «Allegori over malerkunsten» | ||
Beskyttere | Pieter van Ruijven | ||
Signatur | |||
Vermeer spesialiserte seg på interiørscener fra borgerskap og middelklasse, og var en moderat fremgangsrik, provinsiell sjangermaler mens han levde. Det ser ut til at han aldri var særlig velstående, og han etterlot seg gjeld som gikk i arv til ektefelle og barn.
Bare 35 malerier kan med sikkerhet tilskrives Vermeer. De mest kjente er «Pike med perleøredobb», «Melkepiken» og «Utsikt over Delft». Vermeers malerier eies av 17 ulike museer og institusjoner i Europa og USA. Kvalitetene i Vermeers malerier er blant annet forklart som «fast og enkel komposisjon» og at «lyset er tillagt en verdi som til da var ukjent; det faller gjerne bløtt inn fra venstre og omslutter person og interiør i et mykt skjær som står i kontrast til det samtidige skarpe clair-obscurmaleri.»[4]
Mens han levde, var han kjent og høyt verdsatt i Delft og Haag. Senere var hans ettermæle lenge svært beskjedent. Dette endret seg da han i 1842 ble gjenoppdaget av franskmannen Théophile Thoré-Bürger, som i 1866 ga ut et essay om Vermeer. To større utstillinger i 1995–96 og 2001 har i nyere tid bidratt til å etablere Vermeer som en av de mest populære av de gamle mestere.