John Cale
walisisk musiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
John Cale (født 9. mars 1942) er en britisk musiker, og var sammen med Lou Reed en av hovedmennene i rockegruppen Velvet Underground. Cale, som har klassisk skolering, var kanskje en av de viktigste bidragsyterne til Velvet Undergrounds tidlige eksperimentelle lydbilde. Cale forlot bandet etter albumet White Light/White Heat, og har siden gitt ut en rekke soloalbum og samarbeidsprosjekter både innen rock og klassisk musikk.
John Cale | |||
---|---|---|---|
Født | John Davies Cale 9. mars 1942[1][2][3][4] (82 år) Garnant[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, plateprodusent, skuespiller, sangtekstforfatter, selvbiograf, modell, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, arrangør, eksperimenterende musiker, pianist, filmmusikkomponist, komponist, filmregissør, sanger | ||
Utdannet ved | Goldsmiths (1960–1963)[7] Ammanford Grammar School[8] | ||
Ektefelle | Betsey Johnson (1968–1971)[9][10] Cynthia Wells (1971–1975)[11] Risé Cale (1981–1997)[12][11] | ||
Partner(e) | Claudia Gould (1997–ukjent)[13] Jane Friedman (–)[14] | ||
Far | William Arthur George Cale[15] | ||
Mor | Margaret Davies[16] | ||
Barn | Eden Cale[17][18] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | The Velvet Underground (1965–1968) (keyboardist, støttevokalist, bratsjist, bassgitarist, erstattet av: Doug Yule)[19] The Velvet Underground (1965–1968) (erstattet av: Doug Yule)[20] Theatre of Eternal Music (1963–1965) National Youth Orchestra of Wales[21][22] The Primitives (1964–1965)[23] | ||
Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen (2010)[24] Honoris causa (2000)[25] Honoris causa (1997)[26] Człowiek ze Złotym Uchem (2014)[27] Rock and Roll Hall of Fame (1996) (sammen med: The Velvet Underground)[28] | ||
Periode | Fluxus | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Eksperimentell rock,[29] alternativ rock,[29] kunstrock,[29] poprock,[30] folkrock,[31] drone,[32] urpunk,[29] avant-garde-musikk,[33] det talte ord,[34] klassisk musikk,[35] rock[36] | ||
Instrument | Bratsj,[37][38] piano,[39][38] tangentinstrument,[40] bassgitar,[37][38] gitar,[40][38] orgel,[41] synthesizer,[42] el-viola,[43] elektrisk gitar,[44] akustisk gitar,[45] celesta,[46] hammondorgel,[46] harmonium,[38] kirkeorgel,[47] Trommemaskin,[48] slagverk,[48] cembalo,[49] xylofon,[42] marimba,[42] triangel,[42] klokkespill,[50] cabasa,[50] elektrisk piano,[50][51] sampler,[52] sledebjelle,[53] Sarinda, barytongitar,[54] clavinet,[55] mellotron,[56] keyboard, vokal[57] | ||
Stemmetype | Baryton[58] | ||
Aktive år | 1965– | ||
Plateselskap | Columbia Records, Reprise Records, Island Records, Illegal Records, SPY Records, A&M Records, ZE Records, Beggars Banquet Records, Hannibal Records, EMI Records, Double Six Records, I.R.S. Records, All Saints Records | ||
Innflytelse | Antonio Vivaldi, Iannis Xenakis, Morton Feldman, Edgard Varèse, La Monte Young, Bedřich Smetana | ||
Nettsted | https://john-cale.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Paris 1919, Music for a New Society | |||
Signatur | |||
I 2003 gav han ut sitt første soloalbum på syv år, Hobosapiens, som hadde sterke innslag av moderne elektronisk musikk. To år senere, i 2005 gav han ut oppfølgeren Black:Acetate som musikalsk sett fortsatte i noe samme sporet som forgjengeren. 1. oktober 2012 kom studioalbumet Shifty Adventures in Nookie Wood.
Cale ble i dronningens fødselsdagsliste for 2010 utnevnt til medlem av Order of the British Empire for fortjenester av musikk og kunst.[59]