Karbondioksid
kjemisk forbindelse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak.[1][2] Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat.
Karbondioksid | |||||
---|---|---|---|---|---|
Strukturformel til karbondioksid med båndlengde | |||||
Andre navn | |||||
Tørris | |||||
Identifikatorer | |||||
CAS-nummer | 124-38-9 | ||||
ChemSpider | 274 | ||||
EU-nummer | 204-696-9 | ||||
UN-nummer | 1013 (gass), 1845 (fast) | ||||
KEGG | D00004 | ||||
MeSH | Karbon+dioksid | ||||
ChEBI | 16526 | ||||
RTECS | FF6400000 | ||||
ATC-nummer | V03AN02 | ||||
SMILES | O=C=O | ||||
Gmelin | 989 | ||||
3DMet | B01131 | ||||
Kjemiske egenskaper | |||||
Formel | CO2 | ||||
Molar masse | 44,01 g/mol g/mol | ||||
Utseende | Fargeløs gass | ||||
Tetthet | 1,977 (gass ved1 atm og 0 °C) kg/m3 | ||||
Smeltepunkt | −56,6 (trippelpunkt ved 5,1 atm.) °C | ||||
Damptrykk | 5,73 MPa ved 20 °C | ||||
Sublimasjon | −78,5 °C; 194,7 K (1 atm) | ||||
Løselighet | 1,45 g/l ved 25 °C, 100 kPa | ||||
pKa | 6,35, 10,33 | ||||
Mag. sus. | -20,5·10−6 cm3/mol | ||||
nD | 1,0004493 (0 °C, 101,325 kPa) | ||||
Viskositet | 0,07 cP ved −78,5 °C | ||||
Dipolmoment | 0D | ||||
Struktur | |||||
Krystallstrukt. | trigonal | ||||
Molekylær form | Lineært | ||||
Termokjemiske egenskaper | |||||
Dannelsesentalpi ΔfH | −393,5 kJ·mol−1 | ||||
Molar entropi S | 214 J·mol−1·K−1 | ||||
Varmekapasitet, C | 37,135 J/K mol | ||||
Farer | |||||
Datablad | EcoOnline | ||||
NFPA-H | 1 | ||||
NFPA-F | 0 | ||||
NFPA-R | 0 | ||||
Tillatt eksponeringsgrense i USA | TWA 5000 ppm (9000 mg/m3 | ||||
Relatert | |||||
Andre anioner | Karbondisulfid Karbondisulfid | ||||
Andre kationer | Silisiumdioksid Germaniumdioksid Tindioksid blyoksid | ||||
Andre funksjoner | Karbonmonoksid Karbonsuboksid Dikarbonmonoksid Karbontrioksid | ||||
Andre lignende forbindelser | Karbonsyre Karbonylsulfid |
CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende.[3] Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.[4]
Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann.
CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.