Karpatene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede[1] etter den skandinaviske fjellkjede.
Karpatene | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Land | Tsjekkia Slovakia Polen Ungarn Ukraina Romania Serbia | ||
Høyeste punkt | |||
Navn | Gerlachovský štít | ||
Høyde | 2 655 moh. | ||
Beliggenhet | |||
Skjematisk inndeling av Karpatene. | |||
I vest starter fjellkjeden nær Bratislava ved Donau og strekker seg i en 1 500 km lang bue gjennom Tsjekkia (3 %) og Slovakia (17 %), Polen (10 %), Ungarn (4 %), Ukraina (11 %), Romania (53 %) og Serbia (2 %). Høyeste fjell er 2 655 meter og ligger i slovakisk del av Tatrafjellene. Denne fjellkjeden ble dannet på samme tid som Alpene. Tatrafjellene er den mest kjente delen av Karpatene.
Fjellkjeden er habitat for den største andelen i Europa av brunbjørn, ulv, gemse, og gaupe, og størst konsentrasjon i Romania.[2][3][4] Her finnes også over en tredjedel av alle europeiske plantearter.[5] Karpatene og dens høydedrag har også mange varme kilder og naturlig mineralvann, og hvor Romania har bortimot en tredjedel av totalen i Europa.[6][7] Romania har også den største overflaten av urskog i Europa (om man ser bort fra Russland), totalt rundt 250 000 hektar (65 prosent), det meste i Karpatene,[8] og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde.[9]