Kinas historie
beskrivelse av tidligere begivenheter i kinesisk sivilisasjon / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kinesisk historie er et omfattende felt ettersom det veldige landet, som eneste sivilisasjonen i verden, har skriftlige kilder uten avbrudd fra de siste 3500 årene. Kineserne har tradisjon på å benytte dynastiene til sine herskere tilhørte som en måte å dele historien sin inn i epoker. Dette har sammenheng med at dynastiskiftene ofte også innebar en endring i styreformen, hovedstaden og herskerklassen.
Tidstavle over kinesisk historie | ||||||
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
Xià-dynastiet | ||||||
Shāng-dynastiet | ||||||
Zhōu | ||||||
Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
De stridende staters tid | ||||||
Qín-dynastiet | ||||||
Vestlige Hàn-dynasti | Hàn | |||||
Xīn | ||||||
Østlige Jìn
|
||||||
Republikken Kina (Táiwān) | ||||||
|
Sivilisasjonen oppstod ved elva Huáng Hé eller Den gule flod i nordøstlige Kina, og bredte seg sørover og nådde under Qīng-dynastiet omtrent det geografiske område som omfatter Kina i dag. Det ble utviklet relativt effektiv administrasjon hvor embetsmennene (ideelt sett) skulle utvelges etter eksamenskarakterer, ikke arv (som i datidens Europa). Den tidlige utvikling av en statsideologi basert på konfutsianismen (som ble «statsfilosofi» under Hàn-dynastiet 100-tallet fvt..), og utviklingen av et allment utbredt skriftsystem, standardisert på 220-tallet fvt.., styrket også kinesisk sivilisasjon. Politisk vekslet Kina mellom å være et forent storrike og å være oppsplittet i mindre stater. Landet ble regelmessig angrepet og også to ganger erobret av folkeslag som ikke tilhørte Hàn-etnisiteten. Samhandling med den asiatiske omverden og en rekke bølger med både innvandring og utvandring har skapt det bildet man i dag har av det kinesisk folket og dets kultur.