Konurbasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konurbasjon (fra latin kon-, «sammen», og urbs, «by») [1] henviser til gruppe av byer som vokser sammen,[1] også kalt «flerkjernebyregion». Det er et urbant område bestående av flere byer og tettsteder som, gjennom befolkningsvekst og ekspansjon, har vokst sammen til én byregion med flere sentra.[2] Konurbasjoner kan være monosentrale med en klart dominerende by, men byen har likevel typisk under halve befolkningen i byregionen og er heller ikke mer enn dobbelt så stor som den nest største byen. Andre konurbasjoner er polysentrale med flere tilnærmet jevnstore byer. I Norge er hele tre av de åtte største byområdene sammenvokste dobbeltbyer: Stavanger-Sandnes, Fredrikstad-Sarpsborg og Skien-Porsgrunn. Motsatsen til konurbasjoner er agglomerasjoner, som er veldig sentrert rundt én stor by. Typiske eksempler er Stor-Oslo og London.