Kurdere
folkegruppe i Vest-Asia / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kurdere er en etnisk gruppe i Midtøsten kjennetegnet blant annet ved det kurdiske språket som tilhører den iranske språkgruppen.[1][2][3][4][5] Kurderne bor særlig i landområdet Kurdistan omtrent mellom Eufrat og Urmiasjøen, hovedsakelig vest og nordvest i Iran, nord i Irak, øst i Tyrkia og nord i Syria. Det er betydelig kurdisk befolkning i det sentrale Anatolia, Khorasan, Teheran, Nord-Iran og Kaukasus.[6][7][8][9][10] [11]
Kurderne snakker kurdisk, et vestiransk språk. Kurdiske dialekter er ikke innbyrdes forståelige. Det finnes ingen pålitelige tall, men antallet kurdere er anslått til fra 35 til 50 millioner kurdere (tall fra 2017–20), og de fleste er sunnimuslimer.[12][13][14][ufullstendig referanse][15][ufullstendig referanse][16][ufullstendig referanse][17] Andre kilder oppgir at det er 70 til 80 millioner kurdere.[18][ufullstendig referanse][19][ufullstendig referanse][20][ufullstendig referanse][21][ufullstendig referanse] Det er en betydelig kurdisk diaspora utenfor Midtøsten. I Tyskland lever det anslagsvis over en halv million innbyggere av kurdisk herkomst, mange som innvandrere fra Tyrkia.[22][23][24] CIA anslo i 1992 at det var 500.000 til 750.000 kurdere i Vest-Europa. Innenfor Tyrkia bor opp til halvparten av kurderne i byområder utenfor det tradisjonelle kurdiske området i sørøst.[25] Mange kurdere bor også i storbyer utenfor Kurdistan, som i Mashhad, Shiraz, Hamadan, Qazvin, Karaj, Khorramabad, Kelardasht, Tabriz, Mosul, Istanbul, Ankara, Teheran, Bagdad, Damaskus og Jerevan.[26][27][28][29]
I Iran består regionen Iransk Kurdistan av provinsene Kurdistan, Vest-Aserbajdsjan, Kermanshah, Nord-Khorasan, Ilam, nord-Luristan og vest Hamadan.[30][31][32][33][34][35][36][37]
Grensene i området ble trukket etter fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Kurdistan er ikke en egen stat og kurdere omtales ofte som verdens største etniske folkegruppe uten en egen nasjonalstat.[38][39][40] Ideen om nasjonal selvstendig blant kurderne oppsto særlig ved slutten av første verdenskrig i 1918. Offisiell tyrkisk politikk er at det i Tyrkia bare finnes tyrkere og at kurdere derfor ikke er et tema.[41] I Tyrkia undertrykkes kurdisk språk. Det har vært gjentatte krav om egen stat for kurderne uten resultat. Militante kurdere har drevet væpnet kamp særlig mot Tyrkia i regi av PKK, Kurdistans arbeiderparti.[17][42] PKK har også vært aktive i Irak, Iran og Syria. Press fra vestlige land og ønske om mer status i vest har gjort Tyrkias politikk overfor kurderne mer liberal. Tyskland reagerte på 1990-tallet med straffetiltak mot Tyrkias bruk av militærmakt i kurdiske områder. Israel har hatt interesse av å styrke kurdiske bevegelser som motvekt mot arabisk nasjonalisme.[25] I Tyskland har kurdere der vært tydelige kritikere av det tyrkiske regjeringen,[24][43][44][45] blant annet i forbindelse med tyrkisk intervensjon i kurdiske områder under borgerkrigen i Syria.[46] Kurdisk har lenge vært et av de offisielle språkene i Irak, og Irak har anerkjent kurderne som et av landets folkegrupper ved siden av arabere.[47][41] I sovjetrepublikken Armenia ble de anerkjent som minoritet som bør få verne om sine særtrekk.[48][17][42][49][48]
Flertallet av kurderne, rundt 75 %, er sunnimuslimer. Mange er også alevitter (særlig i Tyrkia) eller sjiamuslimer (særlig i Iran).[50][51] Noen få er kristne eller jøder.[25] En del er tilhengere av andre religioner som yezidismen.