Kybele
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,[1] eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs,[2] men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Kybele | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi Romersk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas Romerriket | ||
Originalt navn | Κυβέλη | ||
Make | Attis | ||
Aspekt | Fjell, byer, løver | ||
Symboler | Løver, overflødighetshorn | ||
I andre mytologier | Cybele (romersk mytologi) |
Hun kan ha blitt oppfattet som Frygias særskilte skytsgudinne, men hennes frygiske kult ble adoptert og tilpasset av greske kolonister langs Anatolias kyst. Dyrkelsen av henne spredte seg derfra til det greske fastlandet og til mer fjerne vestlige kolonier på 500-tallet f.Kr.
Kybele tok opp i seg aspekter av jordgudinnen Gaia, dennes minoiske parallell Rhea, samt korngudinnen Demeter. I antikkens Hellas, hvor hun ble assosiert med fjell, byer og bymurer, fruktbar natur og ville dyr, særlig løver, fikk Kybele en blandet mottagelse.
En del bystater, særskilt Athen, tok henne til sin beskytter, men de greske ritualer og prosesjoner til hennes ære viste henne som en kompleks, eksotisk mysteriegudinne som kom i stridsvogn trukket av løver og fulgt av vill musikk, vin og ekstatiske tilhengere. Det var unikt for gresk religion at hun omga seg med et tiggende presteskap bestående av tverrkjønnete eller evnukker, også kjent som galli (entall gallus).[3]
I Roma ble Kybele kjent som Magna Mater («Store Mor»). Den romerske staten overtok og utviklet en særskilt utgave av hennes kult, og hevdet at hennes medvirkning var en av de viktigste delene av punerkrigene.
Romerske mytografer gjenoppfant henne som en trojansk kongedatter, og således en stammor til det romerske folk gjennom Æneas. Med romersk herredømme over middelhavslandene spredte deres utgave av Kybele-kulten seg over hele Romerriket. Betydningen av og moralen til hennes kult og presteskap ble diskutert i gresk og romersk litteratur, og blir det fortsatt i moderne forskning.