Labour Party
britisk sosialdemokratisk parti / From Wikipedia, the free encyclopedia
Labour Party (norsk: Arbeiderpartiet) er et britisk sosialdemokratisk politisk parti. Partiet ble dannet i 1900 som en løs sammenslutning av politiske og faglige organisasjoner for å representere arbeiderbevegelsen i Underhuset. Fram til 1922 var de konservative og de liberale de to største partiene, men dette året overtok Labour de liberales plass som parti nummer to, men fikk først flertall første gang etter 1945. Tross sin bakgrunn som et sosialistisk parti, beveget partiet seg under tidligere leder, Tony Blair, i retning av en nyliberalistisk politikk, under påvirkning av de endringene som hadde skjedd i det britiske samfunnet etter 18 år med konservativt styre under statsministrene Margaret Thatcher og John Major.
Labour Party | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Leder(e) | Keir Starmer (4. april 2020–) | ||
Generalsekretær | Iain McNicol | ||
Grunnlagt | 1900 | ||
Forgjenger | Labour Representation Committee | ||
Hovedkvarter | City of Westminster | ||
Ungdomsorg. | Young Labour | ||
Antall medlemmer | 552 000 (juni 2017)[1] | ||
Ideologi | Demokratisk sosialisme sosialdemokrati | ||
Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
Europeisk tilknytning | Det europeiske sosialdemokratiske parti | ||
Internasjonal tilknytning | Arbeider- og sosialistiskpartiet internasjonal, Progressiv allianse | ||
Farge | rødt | ||
Hymne | The Red Flag | ||
Nettsted | labour.org.uk (britisk-engelsk) | ||
Underhuset | 198 / 650
| ||
House of Lords | 175 / 808
| ||
Skottlands parlament | 22 / 129
| ||
Det walisiske parlamentet | 30 / 60
| ||
Londonforsamlingen | 11 / 25
| ||
Labour vant en overlegen seier valget i 1997. Med 44 prosent av stemmene vant partiet 65 prosent av mandatene i Underhuset, takket være at Storbritannia har en valgordning med flertallsvalg i enmannskretser. Med 418 av Underhusets 659 representanter hadde partiet nå et flertall på 179 mandater. Det var partiets beste valg gjennom tidene, etter en periode på 18 år i opposisjon og et svært dårlig valg i 1983, da Labour var nede i 209 mandater. Det var et bedre valg enn de konservative hadde gjort i 1983, da de fikk 397 representanter i Underhuset. Sistnevnte opplevde nå et enda dårligere valg enn Labour hadde gjort i 1983, mens Liberaldemokratene gjorde et bra valg og mer enn dobla sin lille gruppe. Med 412 mandater ved valget i 2001 hadde Labour kun tapt seks mandater, hovedsakelig til liberaldemokratene, mens de konservative kun gikk fram med et mandat i forhold til valget fire år før. Partiet gikk noe mer tilbake i 2005, da partiet fikk 356 mandater, noe som likevel fortsatt var et solid flertall. Labour tapte regjeringensmakten etter valget i 2010 etter å ha gått tilbake 91 mandater til 258 mandater, og en koalisjonsregjering med De konservative og Liberaldemokratene overtok med David Cameron som statsminister. Labour klarte ikke å vinne tilbake regjeringsmakten i 2015, men gikk tvert imot ytterligere tilbake til 232 mandater, mens De konservative gikk fram og sikret seg rent flertall for første gang siden valget i 1992. Jeremy Corbyn ble valgt til ny leder i 2015, med Tom Watson som nestleder. Corbyn omtales som «hard left» og venstreradikal.[2] Watson stilte ikke til nyvalg og trakk seg fra nestlederstillingen i november 2019.[3] I 2020 ble Corbyn erstattet av Keir Starmer, som tilhører en mer høyreorientert fløy i partiet. Senere samme år ble Corbyn ekskludert i en kort periode fra partiet etter å ha kritisert mediedekningen av en rapport som mente å ha dokumentert tilfeller av antisemittisme innad i partiet som overdrevet.