Lakota
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lakota (også kjent som sioux, teton eller titonwon) er et amerikansk urfolk som opprinnelig kom fra de sentrale østlige delene av Nord-Amerika. Lakota er nært beslektet med det vestlige dakota-folket i Minnesota. De levde av fiske, jakt og landbruk. Først i midten av det 17. århundre kom de i kontakt med kolonister fra Europa og andre oppdagelsesreisende. Lakota er en av en gruppe på syv stammer – den Store Siouxnasjonen. De snakker lakota, som er en av de tre hoveddialektene innenfor siouxspråket. Lakota-stammen er den vestligste av de tre hovedstammene som utgjør sioux-folket. De bor i Nord- og Sør-Dakota. Fra rundt 20 000 lakota i midten av det 18. århundre har de vokst til omtrent 70 000 i begynnelsen av det 21. århundre.[trenger referanse] Av disse bruker omtrent 20 500 fremdeles lakotaenes språk.[trenger referanse]