Landskapsarkitektur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Landskapsarkitektur er arkitektonisk behandling av hele landskaper, med særlig vekt på bevaring av naturverdiene.[2] Landskapsarkitektur er kunsten, vitenskapen og teknologien for å formgi og planlegge utemiljøer, som byrom, boligområder, veianlegg, kraftanlegg, parker, skoleanlegg, idrettsanlegg og friluftsområder, kirkegårder og hager. Temaet spenner således fra små private hager og boligfelt til parker, torg og videre til jernbaner, motorveier og store naturreservater, fra menneskelig skala til landskapet som helhet. Dette er for å oppnå miljømessige, atferdsmessige eller estetiske mål.[3] For å nå disse målene former og planlegger landskapsarkitekten ved hjelp av jordstruktur, planter, vann, bygninger og veier[4] Forholdet mellom det bygde, bebyggelse og veier, og natur- eller naturlignende miljø, planter, vann og mark er av særlig betydning.
Faget bygger på tradisjonen innen hagekunst som er mange tusen år gammel. Kompetansen er sammensatt av formkunnskap og estetikk, plantekunnskap, material- og konstruksjonskunnskap, økologi og kunnskaper om samfunnet. Landskapsarkitekter som arbeider med prosjektering gjør det ofte i private kontorer og tegner for hånd eller med dataprogrammer. Arbeidet settes som regel ut på anbud for utførelse av entreprenør eller anleggsgartner. Mange landskapsarkitekter arbeider også i offentlige etater med for eksempel byggesaker og parkforvaltning eller på et mer overordnet nivå med kulturlandskap og kulturminner, tettstedsutvikling og skjøtsel av friområder og bynære naturområder.