Lappspissmus
art av spissmus / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lappspissmus er en art i slekten Sorex i spissmusfamilien (Soricidae) og tilhører underfamilien rødtannspissmus (Soricinae) i tribuset Soricini, som kun inneholder én slekt, men to eller tre underslekter. Lappspissmusa er i så måte trolig et artskompleks i underslekten Sorex (Sorex), som omfatter flere mer eller mindre kryptiske arter som fortsatt regnes som uavklarte.
Lappspissmus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Sorex caecutiens Laxman, 1788 | |||
Populærnavn | |||
lappspissmus | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Insektetere | ||
Familie | Spissmusfamilien | ||
Slekt | Sorex | ||
Økologi | |||
Habitat: | fjellskog | ||
Utbredelse: | |||
Lappspissmus er større enn dvergspissmus, men mindre enn krattspissmus. Pelsen er lysere enn hos disse artene. Voksne individer veier 3-11 gram, har en kroppslengde på 4,8-7,8 cm og en hale på 3,9-5,2 cm. Den har blitt funnet i nordlige Eurasia, fra Østersjøen til Japanhavet, også i Hokkaido, Sakhalin og den koreanske halvøy. Den foretrekker høye fjellskoger, men kan noen ganger påtreffes i lavlandet også.
Utbredelsen i Norge er lite kjent, og arten er kanskje lite tallrik med adskilte bestander. At den forekommer i Norge ble ikke fastslått før i 1964, men det finnes eldre museumseksemplarer. Lappspissmus ble først oppdaget i Troms og Finnmark. I 1974 ble det gjort et funn ved Unkervatnet sør i Nordland, og på 2000-tallet er det gjort funn i Vågå og Røros.[1][2][3]
Sorex-artene har 32 tenner. Som alle rødtannspissmus har dyra jern utfelt i emaljen på tennene, noe som gir røde tannspisser og øker slitestyrken på den delen av emaljen som farges rød.[4] Det er ofte vanskelig å skjelne mellom artene uten å undersøke tannmønsteret.