Leire
From Wikipedia, the free encyclopedia
Leire er finkornet jord med en kornstørrelse på mindre enn 0,002 mm. Leire består av ulike fyllosilikatmineraler som består av silisium- og aluminiumoksider og hydroksider med varierende mengder med vann. Leire dannes vanligvis ved kjemisk forvitring av silikatbergarter, men enkelte dannes ved hydrotermal aktivitet. Leire skilles fra annet finkornet materiale ved liten kornstørrelse, flak-form, vannabsorbering og høy plastisitet.
Jord med stor nok andel leir til at det setter sitt preg på massen kalles leirjord, og jordsmonnet i de beste jordbruksstrøkene er ofte leirjord, ettersom leirjorden normalt er næringsrik og har god evne til å holde på næringsstoffene.[1]
Leirfraksjonen er den fineste fraksjonen som vi får ved sikting av sedimenter. Fraksjonen som har kornstørrelse over 0,002 mm kalles silt. Leire kan enkelt skilles fra silt ved å tygge prøven – hvis det ikke kan høres en knaselyd, er det leire.
Leire består av leirmineral som kan bestemmes ved røntgendiffraksjon (XRD). Leire er et sediment og finnes i kvikkleire som er ustabil og ikke brukes i skulpturer. Kvikkleiren er grunnen til leirskred.
Leire brukes blant annet til å lage keramikk og tegl. Den eldste figuren som er funnet er en leirefigur kalt Venus fra Dolní Věstonice. Den er datert til 29 000–25 000 før Kristus og ble funnet i Tsjekkoslovakia i 1920.