Lensherre
kongelig utnevnt forvalter til et len / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lensherre betegnet i europeisk historie, herunder eldre norsk og dansk statsskikk, lenets øverste herre, dvs. kongen.[1] Den som forvaltet lenet (lensinnehaveren) i kongens navn, var «lensmann». Lensherren, dvs. i Danmark og Norge kongen, hadde overherredømme (som suzerain) over både lenet og dets «lensmann».[2]
Begrepet «lensherre» har på norsk i moderne tid også blitt brukt mer populært om lensmottageren. En slik språkbruk skiller seg fra den juridiske og formelle definisjonen, og lensmennene ble ikke kalt «lensherrer» i sin samtid. Lensmennene i det gamle lenssystemet ble etter hvert kalt «lensherrer», delvis for å unngå forveksling med det særnorske vervet som «bondelensmann» som utviklet seg til den senere lensmannsstillingen i politiet.[3]
Lensmannen – i moderne tid populært kalt lensherren – overtok etter det som tidligere het «sysselmann», og lensmannen ble fortsatt kalt «sysselmann» til denne tittelen gikk av bruk før 1450.[4]