Liste over fiskearter i Middelhavet
Wikimedia-listeartikkel / From Wikipedia, the free encyclopedia
Liste over fiskearter i Middelhavet er en oversikt over alle kjente fiskeslag som finnes i Middelhavet. Middelhavet dekker om lag 8% av den totale havoverflaten i verden og er hjemsted for over 700 fiskearter og nesten 10% av de marine artene i verden. Blant dem er tre rundmunner og rundt 90 bruskfisker. Resten er beinfisker.
Med et areal på cirka 2,5 millioner km² er Middelhavet om lag fem ganger større enn Nordsjøen. Havets dypeste punkt er Kalypsodypet på 5 267 meter, men gjennomsnittlig dybde ligger på vel 1 500 meter. Den italienske halvøya deler Middelhavet i et vestlig og et østlig basseng, som begge er delt inn i en rekke mindre bassenger og som representerer forskjellige klimatiske og oseanografiske forhold.
Den opprinnelige fiskefaunaen i Middelhavet kan betraktes som en utarmet del av faunaen i det østlige Atlanterhavet. Under den messiniske salinitetskrisen for omtrent 5,5 millioner år siden tørket Middelhavet ut, og de fleste fiskeartene må ha blitt utryddet.[1] Noen skiftet til å leve i ferskvann, som ferskvannstangkvabbe[2] og noen kutlinger.[3] De eneste fiskene som har levd sammenhengende i området siden Tethyshavets tid er tannkarpene, som lever i fersk- og brakkvann rundt hele Middelhavet.[4]
De opprinnelige fiskeartene i Middelhavet stammer opprinnelig fra Nord-Atlanteren og har migrert naturlig derfra etter at Gibraltarstredet åpnet seg for 5,3 millioner år siden. Dette gjelder arter som for eksempel brisling, lysing, havabbor, rødspette og mange arter av Raja-slekten i skatefamilien (ekte skater). Disse boreale artene lever hovedsakelig i det nordvestlige Middelhavet og i Adriaterhavet.
Mer varmekjære arter stammer fra tropene og forekommer for det meste i den østlige delen av Middelhavet, det vil si i Levantin-bassenget og områder utenfor den tett befolkede kysten av de østlige middelhavslandene. Enkelte arter, som for eksempel leppefiskene junkergylt og Thalassoma pavo, havkarussen Sarpa salpa og pilskate, har vandret fra områder i den tropiske sonen i Atlanterhavet. Vanntemperaturen i Gibraltarstredet er så lav at mange fisker som kunne ha klart seg i den østre delen av Middelhavet, ikke har kunnet vandre inn.
Svartehavet og Det kaspiske hav har en rik fauna av kutlinger tilpasset et liv i fersk- og brakkvann. Noen av disse, som Knipowitschia caucasica[5] og Neogobius melanostomus[6] har vandret ut i Egeerhavet, men Middelhavet er for salt til at disse artene kan bli vanlige.
Middelhavet er også hjem til større fiskearter som er vidt utbredt i hele verden, slik som hvithai, blåhai, makrellstørje, gullmakrell (Coryphaena hippurus), losfisk og multen Mugil cephalus. Det lever rundt 70 endemiske arter i Middelhavet.[7]
Siden åpningen av Suezkanalen i 1869 har nesten 100 nye, tropiske fiskeslag vandret inn i Middelhavet fra Rødehavet, i en prosess kjent som lessepsiansk migrasjon.[8][9] Nesten ingen fisker har vandret den andre veien fra Middelhavet til Rødehavet. Middelhavsfiskene har ikke kunnet etablere seg i det artsrike indopasifiske området der alle økologiske nisjer er opptatt fra før. I det østlige Middelhavet var det derimot mange ledig nisjer som nykommerne kunne utnytte. Mange av immigrantene er også svært tilpasningsdyktige arter med en vid utbredelse nord til Japan, sør til Australia og langt ut i Stillehavet.[1]