Litauens historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Litauens historie handler om Litauen etablert som stat i 1918 samt den moderne statens forløpere. Dette landområdet og folkeslagene lå utenfor de store folkevandringsrutene og beholdt i stor grad uforstyrret sine språk og identitet gjennom historien. Litauen ble etablert ved oppløsningen av Det russiske keiserriket, ble innlemmet i Sovjetunionen ved innledningen til andre verdenskrig og gjenopprettet med full uavhengighet i 1990-1991. Litauen ble tatt opp i EU og i NATO i 2004.
I forhistorisk tid bebodde litauiske stammer trolig området omkring byene Kaunas, Vilnius og Suwalki.[1] Litauen ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1009.[2] Senere erobret litauere naboland og etablerte et eget kongerike på 1200-tallet. På 1400-tallet var Litauen blitt den største staten i Europa[3] og gikk i union med Polen. Erkehertugdømmet Litauen omfattet på det meste også det senere Belarus og store deler av Ukraina (til Odesa ved Svartehavet) samt Smolensk-området.[1] På 1700-tallet ble den litauiske staten slettet fra det politiske kartet gjennom Polens tre delinger.[1]
Den 16. februar 1918 ble det moderne Litauen etablert som en demokratisk stat og mellomkrigstidens grenser ble lagt etter kriger med nabolandene. Det ferske parlamentariske demokratiet gled etter få år over til et autoritært regime. Landet hadde god økonomisk vekst i mellomkrigstiden.[4] Sovjetunionen tok kontroll over landet tidlig i andre verdenskrig og ved Tysklands invasjon av Sovjetunionen i 1941 ble landet straks okkupert. Under tysk okkupasjon ble nesten alle landets 200.000 jøder drept i holocaust og ytterligere katastrofer etter å ha blitt erobret og lagt inn under Sovjetunionen. Tidlig på 1990-tallet ble Litauen frigjort som selvstendig stat og har en framgang med voksende økonomi.
Under tsaren (1795-1918) ble den julianske kalender brukt, mens tidligere ble den gregorianske brukt. Etter 1918 ble den gregorianske kalenderen tatt i bruk igjen.[5]