Mao Zedong
kinesisk statsleder og teoretiker (1893–1976) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mao Zedong (tradisjonell kinesisk: 毛澤東, forenklet kinesisk: 毛泽东, pinyin: Máo Zédōng; Wade-Giles: Mao Tse-tung, født 26. desember 1893 i Shaoshan i Hunan i Kina, død 9. september 1976 i Beijing) var en kinesisk kommunist, statsleder, revolusjonær og teoretiker. Han ledet Kinas kommunistparti til seier i den kinesiske borgerkrigen og grunnla Folkerepublikken Kina i 1949, som han ledet fram til sin død i 1976. Mao er også grunnleggeren av en retning innen marxisme-leninismen kjent som maoismen.
Mao Zedong | |||
---|---|---|---|
Født | 毛澤東 26. des. 1893[1][2][3][4] Shaoshan (Qing-dynastiet) | ||
Død | 9. sep. 1976[5][1][2][3] (82 år) Zhongnanhai | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lyriker, skribent, filosof, lærer, bibliotekar (1918–1919), strateg, politisk teoretiker, revolusjonær, kalligraf | ||
Utdannet ved | Dongshan Senior High School (1910–1911) Xiangxiang First Senior High School (1911–1911) First High School of Changsha, Hunan (1912–1912) Hunan First Normal University (1913–1918) | ||
Ektefelle | Luo Yixiu (1908–1910)[6] Yang Kaihui (1920–1930)[6] He Zizhen (1928–1938)[6] Jiang Qing (1938–1976)[7] | ||
Far | Mao Yichang | ||
Mor | Wen Qimei[8] | ||
Søsken | Mao Zemin[9] Mao Zetan[10] | ||
Barn | |||
Parti | Kinas kommunistparti Kuomintang (1923–1927) | ||
Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1893–1911) Republikken Kina (1912–1949) Den kinesiske sovjetrepublikk (1931–1937) Kina (1949–1976) | ||
Gravlagt | Mao Zedongs mausoleum (1976–) | ||
Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist | ||
Folkerepublikken Kinas øverste leder | |||
1. oktober 1949 – 9. september 1976 | |||
Forgjenger | Chiang Kai-shek (de facto, som formann for Kinas nasjonalistregjering) | ||
Etterfølger | Hua Guofeng | ||
Formann i Kinas kommunistparti | |||
20. mars 1943 - 9. september 1976 | |||
Forgjenger | Zhang Wentian (som generalsekretær) | ||
Etterfølger | Hua Guofeng | ||
Formann for Folkerepublikken Kina | |||
1. oktober 1949 - 27. april 1959 | |||
Etterfølger | Liu Shaoqi | ||
Formann for Den sentrale militærkommisjon | |||
Desember 1936 - 9. september 1976 | |||
Forgjenger | Zhu De | ||
Etterfølger | Hua Guofeng | ||
Signatur | |||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Retninger |
marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme |
Nøkkelbegrep |
«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre |
Marxist-leninistiske sosialiststater |
Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere |
I Norge |
Personer |
Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere |
Under hans lederskap fikk partiet makten over mesteparten av Kina som følge av utfallet av den kinesiske borgerkrig. I Folkerepublikken Kina får Mao æren for å ha skapt et (nesten) forent Kina uten utenlandsk dominans for første gang siden opiumskrigene. Samtidig er han kritisert for sin politikk, ikke minst for mangelfull respekt for menneskeliv og for politikken på det økonomiske området.
Mao er noen ganger omtalt som den «fire store»: store lærer, store leder, store øverstkommanderende og store styrmann (伟大导师,伟大领袖,伟大统帅,伟大舵手). Kallenavnet «formann Mao» var det som ble best kjent i Vesten.
Til tross for den nevnte kritikken er Mao fortsatt svært populær i Kina. Man minnes at det under hans ledelse ble satt i gang en rekke velferdstiltak, som blant annet gratis skolegang, gratis helsetjeneste, garantert arbeid. Fattigdommen gikk ned, den utbredte analfabetismen ble på kort tid kraftig redusert, og levealderen og folketallet steg.
Mye av den takknemligheten kineserne har overfor Mao, skyldes propagandaens styrke. I viktige perioder svekket han faktisk skolevesenet, både før og ikke minst under kulturrevolusjonen. Han tvangsinndrev så meget av jordbruksproduksjonen at det førte til en forferdelig hungersnød. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange som mistet livet enten direkte ved henrettelser eller indirekte ved vanstyre i Maos maktperiode, tall på mellom 40 og 70 millioner har vært nevnt.[14][15][16]