Mariano Azuela
meksikansk skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mariano Azuela (født 1. januar 1873 i Lagos de Moreno i Jalisco, død 1. mars 1952 i Mexico by) var en meksikansk forfatter og lege, best kjent for sine mange oppdiktede historier om den meksikanske revolusjonen i 1910. Han skrev både romaner, oppsetninger for teater og litterær kritikk.
Mariano Azuela | |||
---|---|---|---|
Født | Mariano Azuela Mendez González 1. jan. 1873[1][2][3][4] Lagos de Moreno (Jalisco)[5] | ||
Død | 1. mars 1952[1][2][3][4] (79 år) Mexico by[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Lege, skribent, politiker | ||
Nasjonalitet | Mexico[5] | ||
Gravlagt | Panteón de Dolores | ||
Medlem av | Colegio Nacional (1943–) | ||
Utmerkelser | National Prize for Applied Sciences and Technologies - Chile (2067) |
Azuela flyttet til Mexico by i 1917, og bodde der resten av sitt liv. Der fortsatte han å skrive samtidig som han arbeidet som lege blant fattige. I 1942 mottok han en meksikansk nasjonal litteraturpris. Den 8. april 1943 var han med på å grunnlegge Colegio Nacional de México. I 1949 mottok Azuela den meksikanske nasjonale prisen for kunst og forskning. Han døde i Mexico by 1. mars 1952, i en alder av 79 år. Han ble gravlagt ved Rotonda de los Hombres Ilustres.