Massespektrometri
From Wikipedia, the free encyclopedia
Massespektrometri (MS) er en analytisk teknikk som brukes til å måle forholdet mellom masse og ladning av ioner. Resultatene presenteres vanligvis som et massespektrum, et intensitetsdiagram som en funksjon av forholdet mellom masse og ladning. Massespektrometri brukes i mange forskjellige felt og brukes på rene prøver så vel som komplekse blandinger.
Et massespektrum er et plott av ionesignalet som en funksjon av forholdet mellom masse og ladning. Disse spektrene brukes til å bestemme den elementære eller isotopiske signaturen til en prøve, massene av partikler og molekyler, og for å belyse den kjemiske identiteten eller strukturen til molekyler og andre kjemiske forbindelser.
I en typisk MS-prosedyre ioniseres en prøve, som kan være fast, væske eller gass, for eksempel ved å bombardere den med en elektronstråle. Dette kan føre til at noen av prøvenes molekyler fragmenteres i positivt ladede fragmenter eller bare blir positivt ladede uten fragmentering. Disse ionene (fragmentene) blir deretter separert i henhold til deres masse-til-ladnings-forhold, for eksempel ved å akselerere dem og underkaste dem et elektrisk eller magnetisk felt: ioner med samme masse-til-ladningsforhold vil gjennomgå samme mengde avbøyning.[1] Ionene blir oppdaget av en mekanisme som er i stand til å oppdage ladede partikler, for eksempel en elektronmultiplikator. Resultatene vises som spektra av signalintensiteten til oppdagede ioner som en funksjon av forholdet mellom masse og ladning. Atomer eller molekyler i prøven kan identifiseres ved å korrelere kjente masser (f.eks. Et helt molekyl) til de identifiserte massene eller gjennom et karakteristisk fragmenteringsmønster.