Mechthild fra Magdeburg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mechthild fra Magdeburg (født ca. 1208, død mellom 1282 og 1297) var en tysk beginer-nonne og kristen mystiker.
Mechthild fra Magdeburg | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1207[1] Archbishopric of Magdeburg | ||
Død | 1282[1][2][3][4] Kloster Helfta | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent, mystiker | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Hennes hovedverk er Guddommens flytende lys, en tekst i mange og varierte sjangre, samlet i sju «bøker» eller kapitler. På samme måte som den noe eldre Hadewijch fra Antwerpen uttrykker hun den visjonære foreningen med Kristus gjennom metaforer kjent som «brudemystikk». «Det sentrale i hennes verk er den sanselige, erotiske skildringen av Kristus' eller den himmelske brudgommens forening med sjelen eller bruden. Denne kristosentriske 'unio mystica' beskrives med andre ord som et kjærlighetsmøte». Verket er både inspirert av Høysangen og av middelalderens høviske litteratur.[5]
Mechthilds liv er lite kjent. Hun var antagelig av adelig familie, sluttet seg til beginerne ca. 1230, og levde sine siste år i et cistercienserkloster i Helfta, hvor blant andre Mechtilde av Hackeborn og Gertrud av Helfta var hennes samtidige.
Et utvalg fra Guddommens flytende lys er utgitt på norsk i antologien Vestens mystikk, 2005.