Metallisk hydrogen
fase / From Wikipedia, the free encyclopedia
Metallisk hydrogen er en degenerert fase der hydrogen er elektrisk ledende og har andre metalliske egenskaper som høy refleksjonsevne. Fasen antas å eksistere ved trykk over 400–500 gigapascal (GPa) i store gassplaneter som Jupiter og Saturn.
Tilstanden ble først teoretisk forutsagt av Eugene Wigner og Hillard Bell Huntington i 1935, som beregnet at hydrogen ville bli metallisk ved et trykk på rundt 25 GPa.[1] Senere beregninger har kommet til at faseovergangen ikke inntreffer før ved 400–500 GPa,[2][3] som er høyere enn trykket i jordas kjerne (360 GPa).
Siden 1996 har det vært gjort flere forsøk på å påvise metallisk hydrogen eksperimentelt. I 2011 meldte forskere ved Max Planck-instituttet for kjemi at de hadde observert noe som virket som en faseovergang til metallisk hydrogen ved et trykk på 260–300 GPa,[4] men det kom flere innvendinger mot eksperimentet og en gruppe ved Carnegie Institution for Science fant ingen faseovergang selv ved et trykk på 360 GPa.[5][6] I oktober 2016 hevdet to forskere ved Harvard University at de hadde klart å påvise fasen ved et trykk på 495 GPa[7] og resultatene ble publisert i Science i januar 2017.[8][9] Mulige alternative forklaringer på resultatene har blitt fremsatt[10] og per januar 2017[oppdater] gjenstår det å se om andre klarer å etterprøve resultatene.