Michelangelo
italiensk maler, billedhugger, arkitekt og dikter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler og arkitekt. På grunn av den store allsidigheten i disiplinene han utøvde, betraktes han som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann Leonardo da Vinci.
Michelangelo Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni | |||
---|---|---|---|
Født | Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni 6. mars 1475[1][2][3][4] Caprese Michelangelo (Den florentinske republikk)[5][2][6] | ||
Død | 18. feb. 1564[1][2][3][4] (88 år) Roma (Kirkestaten)[7][2][3][6] | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger, bygningstegner, kunstmaler, arkitekt, lyriker, ingeniør, entreprenør, skribent, billedkunstner | ||
Utdannet ved | Universitetet i Firenze[8] | ||
Partner(e) | Tommaso de' Cavalieri | ||
Far | Lodovico di Leonardo Buonarroti Simoni[9] | ||
Mor | Francesca di Neri del Miniato Siena[9] | ||
Nasjonalitet | Den florentinske republikk[10][11] | ||
Gravlagt | Basilica di Santa Croce | ||
Elev av | Domenico Ghirlandaio, Bertoldo di Giovanni, Angelo Poliziano | ||
Periode | Høyrenessansen,[12][13] renessansemaleri | ||
Kjente verk | David, Pietà, Døende slave, Dommedag, Doni Tondo, Madonna på trappene, Kentaurenes slag, Seierens ånd, Pietà Bandini, Pietà Rondanini, taket i det sixtinske kapell, Opprørsk slave, Sankt Matteus, Medici-kapellet, Bacchus, Brutus, Peterskirken, Slaver, Biblioteca Medicea Laurenziana | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Michelangelos produksjon gjennom hans lange liv er fenomenal. Om volumet av brevvekslinger, skisser og etterlevninger som har holdt seg til i dag blir redegjort for, er han den best dokumenterte kunstneren fra det sekstende århundre. To av hans mest kjente verk, «Pietà» og «David», ble utført før han var tredve. Michelangelo regnet seg først og fremst som billedhugger, men han lagde også to av de mest innflytelsesrike freskomaleriene i vestlig kunsthistorie: Scener fra første mosebok og «Dommedag» på alterveggen i det sixtinske kapell i Roma. Senere i livet tegnet han kuppelen til Peterskirken, og fornyet klassisk arkitektur med bruk av kolossalordenen.
To biografier om Michelangelo ble utgitt i hans egen levetid, noe som er enestående for en renessansekunstner. Giorgio Vasari mente at han markerte høydepunktet i kunstens utvikling siden begynnelsen av renessansen, et syn som besto innenfor kunsthistorien i århundrer. I sin levetid ble han også kalt Il Divino («den guddommelige»), et tilnavn som passet hans intense spiritualitet. Hans samtidige beundret hans terribilità, en form for overveldende storslagenhet, og det var etterfølgernes forsøk på å studere og etterligne Michelangelos lidenskapelige og høyst personlige stil som resulterte i den neste store bevegelsen i vestlig kunst etter høyrenessansen, manierismen.