Miniatyrspill
From Wikipedia, the free encyclopedia
Miniatyrspill, også kalt figurspill, er krigsspill med miniatyrfigurer som spiller på et bord med terreng på. Det regnes som en type simuleringsspill der taktiske ferdigheter er sentralt. Sjangeren har sin opprinnelse som militært læringsverktøy fra slutten av 1700-tallet,[1] mest kjent fra den prøyssiske forsvarsstabens kriegsspiel. Det inkorporerer tilfeldighet gjennom bruk av elementer som terninger, kort og gjetting av avstand. Miniatyrspill er beslektet med krigsspill som videospill og som brettspill, og med rollespill.[2]
Hobbyens kommersielle gjennombrudd regnes fra utgivelsen av H.G. Wells’ Little Wars i 1913.[trenger referanse] Lenge dominerte historiske miniatyrspill. Fra 1960- og -70 tallet fikk de selskap av spill i fantasy- eller sci-fi-settinger, og som lettere kunne opphavsbeskytte sine produkter. Det ga framveksten av selskaper som Games Workshop, Battlefront, Foundry, Warlord Games, Privateer Press og mange, mange andre.
Hobbyen regnes for å være tredelt, der utøverne i varierende grad har fokus på selve spillingen, på å male og konvertere miniatyrfigurer og på å bygge spillterreng. Male- og konverteringssiden og terrengsiden har mange fellestrekk med bygging av militærmodeller, modelljernbane og skalamodeller generelt. Spillebordene er plasskrevende som sammen med hobbyens sosiale fokus har bidratt til at den er godt organisert, med faste turneringer for de mest populære spillene, som Invasion i Kristiansand, Winter War i Bergen, Waarcon i Trondheim og 2d6, Strategikon og Arcon i Oslo.