Morecambe Bay
From Wikipedia, the free encyclopedia
Morecambe Bay er en stor bukt nordvest i England, nesten rett øst for Isle of Man og like sør for Lake District nasjonalpark. Det er det største tidvannområdet med mudderflater og sand i hele Storbritannia, og dekker et område på 310 km².
Elvene Leven, Kent, Keer, Lune og Wyre renner ut i bukten, og de forskjellige esturiene danner flere halvøyer i bukta, som Humphrey Head.
Det meste av landområdet rundt bukten er drenert, og marskland er omgjort til jordbruksområde. Morecambe Bay er også et viktig sted for dyreliv, med et rikt fugleliv og variert sjøliv. Det ligger et fugleobservatorium på Walney Island. Blant fugleartene er myrsnipe, tjeld, polarsnipe og storspove, og i marsklandet vokser salttolerante arter, som blant annet salturt og portulakkmelde, begge fra amarantfamilien.
Bukten er særlig kjent for kvikksanden og tidevannet som flytter seg raskt. Det blir blant annet sagt at tidevannet «kommer like raskt som en hest løper». Netten til 5. februar 2004 druknet 21 ulovlige innvandrere fra Kina da de plukket hjerteskjell her.[1][2]
I flere hundre år er det blitt utnevnt lokale guider for å krysse bukten. Vanskelighetene med å krysse bukten har ført til at landområdene på nordsiden ble isolerte på grunn av fjellene i Lake District. En kunne derfor bare nå disse områdene ved å gå på sanden over bukten, eller ta ferje, fram til Furness-jernbanen ble bygget i 1857. Denne går langs kanten av bukten, og krysser de ulike elvene. London-Glasgow-banen går også et kort stykke langs bukten, det eneste stedet hvor West Coast Main Line går langs sjøen.