Nag Hammadi-skriftene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nag Hammadi-skriftene eller Nag-Hammadi-biblioteket er en samling tekster fra gnostisismen, som ble funnet nær den egyptiske byen Nag Hammadi i 1945. Funnet omfatter 12 lærinnbundne kodekser av papyrus, hver av dem inneholder flere skrifter.
Alle tekstene er skrevet på koptisk, men er trolig oversatt fra gresk. De aller fleste av skriftene i samlingen er gnostiske – i alt femtito, men samlingen inneholder også tre verk fra Corpus Hermeticum og en bearbeidet oversettelse av Platons Staten. Det mest kjente av verkene er trolig Tomasevangeliet, som bare er kjent i sin helhet fra Nag Hammadi-funnet. Den engelske forskeren James Robinson mener at bøkene kan ha tilhørt et kloster viet til Pakhomios i nærheten, og at de ble gravd ned etter at biskop Athanasius av Alexandria i et hyrdebrev fra 367 kritiserte den ukritiske bruken av ikke-kanoniske tekster. [1][2][3]