Nebukadnesar II
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nebukadnesar II (akkadisk: 𒀭𒀝𒆪𒁺𒌨𒊑𒋀, dNabû-kudurri-uṣur, i betydningen «Nebo, bevar/beskytt min førstefødt sønn»; hebraisk: נְבוּכַדְנֶאצַּר, Neḇukáḏné’ṣār; født ca. 642 f.Kr., død 562 f.Kr.) var konge av Babylon fra ca. 605 til ca. 562 f.Kr. Monarken er en av de mest kjente herskerne i Det nybabylonske rike der Nebudkanesars styre var det lengste og mektigste.[2][3] Han er berømt for erobringene av Judea og Jerusalem og det monumentale palasset i hovedstaden Babylon. Han har blitt omtalt som «Nebukadnesar den store», men fordi ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem og bortførelsen av jødefolket stiller ham i et dårlig lys i bibelfortellingene i Det gamle testamentet, er tilnavnet mindre brukt.
Kjappe fakta Født, Død ...
Nebukadnesar II | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 642 f.Kr. Uruk | ||
Død | ca. 561 f.Kr.[1] Babylon (Det nybabylonske rike) | ||
Beskjeftigelse | Monark, leder, konge | ||
Embete | |||
Ektefelle | Amytis av Media | ||
Far | Nabopolassar | ||
Søsken | Nabu-shuma-lisir | ||
Barn | Amel-Marduk Eanna-sharra-usur | ||
Nasjonalitet | Det nybabylonske rike | ||
Lukk