No wave
From Wikipedia, the free encyclopedia
No wave var en kortlivet avantgardistisk musikksjanger som oppsto på slutten av 1970-tallet i New York City.[1] Den oppsto delvis som en reaksjon mot punkrockens resirkulering av tradisjonelle rockeklisjer, og no wave-musikerne eksperimenterte isteden med støy, dissonans og atonalitet i tillegg til en rekke musikksjangre som ikke var assosiert med rock, inkludert frijazz og funk. Denne musikken reflekterte ofte en ubehagelig, konfronterende og nihilistisk verdensbilde.[2][3][4] I de senere årene til dette særegne miljøet tilpasset den seg mer en mer lekende, dansbar estetikk inspirert av disco, tidlig hiphop og inspirasjon fra ulik verdensmusikk.[5]
Begrepet «no wave» (ingen bølge) var en spøkefull avvisning av den kommersielle new wave-musikken.[6] Bevegelsen i New Yorks undergrunnsmiljø, på utsiden av punken, ble et relativt kortvarig fenomen, men fikk en del innflytelse på utviklingen av uavhengig film, mote og kunst i ulike varianter.[7]