Northern-linjen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Northern-linjen er en linje i Londons undergrunnsbane. Den ligger på dypt nivå, og har to ruter gjennom sentrum og to nordover. I tillegg har en av de to nordgående rutene en avstikker mot Mill Hill East (offisielt planlagt nordover). Den er dermed en av de mest kompliserte linjene å få oversikt over. Northern-linjen er markert med svart farge på undergrunnskartet. Linjen har 50 stasjoner og fraktet 252 310 millioner passasjerreiser i 2011/2012.[1]
Linjen ble åpnet som City & South London Railway i november 1890. Den gikk da fra Stockwell til King William Street. Sistnevnte stasjon viste seg å være uegnet til å håndtere all trafikken, og i 1900 ble ruten lagt om. King William Street-stasjonen ble da lagt ned. Den nye ruten gikk fra Moorgate via Bank. Innen 1907 hadde linjen blitt utvidet slik at den gikk fra Clapham Common til Euston.
En annen linje, Charing Cross, Euston and Hampsted Railway, ble åpnet i 1907, og gikk fra Charing Cross til Golders Green og Highgate (nå Archway). I 1913 ble de to linjene slått sammen, og i 1914 ble den nyeste delen utvidet til Embankment. I løpet av 1920-årene ble de knyttet sammen ved Camden Town og Kennington. Linjene ble etterhvert forlenget til Morden i sør og Edgware i nord. Den fikk sitt nåværende navn, Northern-linjen, den 28. august 1937,[2] navnet reflekterte det planlagte tillegget av Northern Heights-linjen.[3]
Transport for London har bekreftet at de ønsker å dele linjen i to, for å øke kapasiteten. Dagens løsning medfører ofte forsinkelser da tog fra en grenlinje må vente på tog fra en annen ved krysningsspor. Camden Town stasjon må i tilfellet bygges ut før en eventuell forandring, for å takle det store antallet forventede passasjerer, derfor er det uvisst når forandringene kan iverksettes.