Nynorsk
en av de to offisielle skriftstandard av norsk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12. mai 1885.[1] Det er basert på de moderne norske dialektene og det gamle landsmålet, i motsetning til bokmål, som ble basert på riksmål som igjen er basert på dansk. Det var spesielt på første halvdel av 1900-tallet et uttalt språkpolitisk mål å slå bokmål og nynorsk sammen til et felles norsk skriftspråk kalt samnorsk, men dette prosjektet ble formelt skrinlagt i år 2002. Nynorsken tok imidlertid opp flere trekk fra bokmålet under denne perioden og gikk samtidig vekk fra mange av prinsippene som lå til grunn for landsmål.
Etter fylkesgrensene fra 2024 er det tre fylker som har erklært at de har nynorsk som språkform: Telemark, Møre og Romsdal og Vestland. I Rogaland er også flertallet av kommunene nynorskkommuner, men fylket har likevel erklært seg målformsnøytralt. Man finner nynorskkommuner i 7 av 15 fylker. Av Norges 356 kommuner er det 90 nynorskkommuner og 118 bokmålskommuner mens de resterende har erklært seg målformsnøytrale.[2] Ålesund kommune er den største kommunen med nynorsk som administrasjonsspråk.[3] Mellom 10 og 15 prosent av norske språkbrukere har nynorsk som skriftlig målform, målt etter antall elever i videregående skole.[4]