Ogdoaden
oldtidens egyptiske mytologi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ogdoaden (fra gresk ογδοάς, «de åttefoldig»; gammelegyptisk: Khemenu, Ḫmnw) var i egyptisk mytologi åtte opphavelige guddommer som representerte verden før skapelsen. De ble dyrket i byen Hermopolis (Khemenu, Ḫmnw, «åttebyen»),[1] lokalisert på grensen mellom Øvre og Nedre Egypt, i løpet av Det gamle rike (i tiden mellom rundt 2686 og 2181 f.Kr.).
Mens det er ingen tvil om at allerede i antikken var denne gruppen med guder blitt avleggs og i stor grad glemt, selv i sammensetningen av de konservative pyramidetekstene mot slutten av Det gamle rike var de på vei ut av den offentlige oppmerksomhet, unntatt for religiøse eksperter. De eldste kjente visuelle representasjoner av gruppen er ikke fra før tiden til farao Seti I. Tekster fra senepoken i Egypt beskrev dem ved at de mannlige guddommene hadde froskehoder og de kvinnelige slangehoder, og de er ofte beskrevet på dette viset i relieffer i gresk-romersk tid.[2]