Oi!
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oi! er en undersjanger av musikkformen pønkrock som har sitt opphav i Storbritannia på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet.[1] Musikken, dens kulturelle identitet og dens tilknyttede subkultur hadde det mål føre sammen britiske pønkere, snauskaller og arbeiderklasseungdommer.[2][3][4]
Oi!-bevegelsen var delvis en reaksjon på mottagelsen som mange av de som deltok på rockescenen i den tidlige pønken, karakterisert av Steve Kent, gitarist i The Business, som «trendy universitetsfolk som brukte lange ord, forsøkte å være kunstnerisk og mistet grepet.» [5] André Schlesinger, sanger i The Press, mente at «Oi! deler mange likheter med folkemusikken, foruten dens enkle musikalske struktur; gammeldags i en del tilfeller, rå i andre, dessuten brutalt ærlig, forteller den vanligvis en historie basert på sannhet.»[6] Men som en form for britisk pønk assosiert med snauskaller har Oi! ofte blitt avvist som rasistisk og knyttet opp til fascisme. En slik forståelse kan være en forenkling og overser de mer komplekse politiske strømningene innenfor Oi! og ulike ungdomskulturelle uttrykk som roterte rundt begrepet «pønk» på denne tiden.[4]
For journalisten, forfatteren og aktivisten Garry Bushell,[7] som kom opp med begrepet «Oi!» på slutten av 1980-tallet som tittelen på en samleplate som hadde til mål å forstå pønk som en form for «arbeiderklasseprotest», består Oi! av «en løs allianse av flyktige, ungdommelig talent, snauskaller, uvørne, hooliganer, rebeller med eller uten en sak, forent av deres klassebakgrunn, deres ånd, deres ærlighet og deres kjærlighet til rasende rock‘n’roll’».[4]