Paul Tibbets
From Wikipedia, the free encyclopedia
Paul Warfield Tibbets jr. (født 23. februar 1915 i Quincy i Illinois i USA, død 1. november 2007 i Columbus i Ohio) var en amerikansk offiser, kjent som fartøysjef/ flykaptein på Enola Gay, med grad av oberst, flyet som slapp atombomben over den japanske byen Hiroshima 6. august 1945.
Paul Tibbets | |||
---|---|---|---|
Født | 23. feb. 1915[1][2][3][4] Quincy[5][6] | ||
Død | 1. nov. 2007[2][7][3][4] (92 år) Columbus[8][9][10] | ||
Beskjeftigelse | Offiser, flyger, militært personell | ||
Utdannet ved | University of Florida University of Cincinnati Western Military Academy | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | |||
Tibbets gikk inn i den amerikanske hæren i 1937 og ble flyger i 1938. Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor fløy han anti-ubåtpatruljer over Atlanterhavet. I februar 1942 ble han skvadronsjef ved 340th Bombardment Squadron i 97th Bombardment Group utstyrt med Boeing B-17 bombefly. I juli 1942 ble 97. den første tunge bombevingen som ble deployert som del av Eighth Air Force, og Tibbets ble nestkommanderende for bombevingen. Han ledet det første amerikanske tunge bombeangrepet mot det okkuperte Europa 17. august 1942, og det første amerikanske angrepet med mer enn 100 fly i Europa 9. oktober samme år. Tibbets ble deretter valgt ut til å fly generalmajor Mark W. Clark og generalløytnant Dwight D. Eisenhower til Gibraltar. Etter å ha fløyet 43 tokt ble han stabsoffiser i Twelfth Air Force.
Tibbets ble beordret tilbake til USA i februar 1943 for å bidra til utviklingen av Boeing B-29 Superfortress. I september 1944 ble han vingsjef for 509th Composite Group, som skulle få ansvaret for bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Etter krigen deltok han i Operation Crossroads, testingen av atomvåpen ved Bikiniatollet i 1946. Han var også delaktig i utviklingen av Boeing B-47 Stratojet på begynnelsen av 1950-tallet. Han ledet 308th Bombardment Wing og 6th Air Division på slutten av 1950-tallet, før han ble militærattasjé i India fra 1964 til 1966. Etter at han sluttet i det militære i 1966 jobbet han for Executive Jet Aviation, der han var president fra 1976 til han pensjonerte seg i 1987.