Piers Plowman
From Wikipedia, the free encyclopedia
Piers Plowman eller Visio Willelmi de Petro Ploughman («Williams visjon av Per Plogmann»), er et allegorisk og fortellende dikt skrevet på middelengelsk en gang mellom 1360 og 1399, angivelig skrevet av William Langland (ca. 1332–ca. 1400).[1] Diktet er delt inn i seksjoner kalt for «passus» (latin for «steg»).
På 1300-tallet vant diktet om Piers Plowman utbredelse i England, skrevet med bokstavrim.[2] Diktet foreligger imidlertid i en rekke varianter, og ingen vet hva som er forfattet av Langland selv. Piers Plowman skildres som en sliter av en bonde som i en drøm mottar en rekke allegoriske syner. Både «Fornuft» og de syv dødssynder dukker opp, med søken etter «Sannhet» og «Frelse» som den røde tråd. Piers' forkynnelse dreier seg om misforholdene i England, medfølelse med folket og respekt for deres arbeid, med Piers selv som symbol på Kristus.[3] Verket er bevart i tre ulike versjoner: A, B og C.[4]