Pieter Zeeman
nederlandsk fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pieter Zeeman (1865–1943) var en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner. Han var elev av Hendrik Lorentz og arbeidet blant annet med Lorentz' teori om at atomene består av ladde partikler som produserer lys gjennom oscillasjon. I en forsøksserie kunne han bevise riktigheten av det som nå kalles Zeemaneffekten.
Quick Facts Født, Død ...
Pieter Zeeman | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mai 1865[1][2][3][4] Zonnemaire, Schouwen-Duiveland, Zeeland | ||
Død | 9. okt. 1943[1][2][3][4] (78 år) Amsterdam, Nederland | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, fotograf | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
Doktorgrads- veileder | Heike Kamerlingh Onnes | ||
Ektefelle | Johanna Elisabeth Lebret | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[5] | ||
Gravlagt | Algemene Begraafplaats Kleverlaan[6] | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften Det ungarske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det pavelige vitenskapsakademi[7] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia delle Scienze di Torino (1910–)[8] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1902) | ||
Arbeidssted | 6 oppføringer
Det tekniske universitetet i Delft (1885–1902) (verv eller stilling: Dutch ordinary professor)[9]
Det tekniske universitetet i Delft (1884–1885) (verv eller stilling: universitair docent)[9] Universitetet i Amsterdam (1908–1935) (del av: Faculty of Mathematics and Physics, verv eller stilling: Dutch ordinary professor)[10] Universitetet i Amsterdam (1900–1908) (del av: Faculty of Mathematics and Physics, verv eller stilling: Dutch extraordinary professor)[11] Universitetet i Amsterdam (1896–1900) (del av: Faculty of Mathematics and Physics, verv eller stilling: lecturer)[11] Universitetet i Leiden | ||
Fagfelt | Fysikk | ||
Doktorgrads- veileder | Heike Kamerlingh Onnes | ||
Doktorgrads- studenter | |||
Kjent for | Zeeman-effekt | ||
Close
Nobelprisen i fysikk 1902 |
I 1900 ble han professor i fysikk ved Universitetet i Amsterdam hvor han ble værende resten av sitt liv. Helt frem til sin død fortsatte han med forskning på lysets forplantning i ulike medier.
I 1902 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med sin lærer Hendrik Antoon Lorentz for sitt arbeide med elektromagnetisk stråling.