Plystring
From Wikipedia, the free encyclopedia
Plystring er fremstillingen av lyd[1] ved å la en konstant luftstrøm fare gjennom munnen. Luften blir tilpasset av tungen, leppene, tennene, eller fingrene til å lage turbulens, og munnhulen fungerer som et resonanskammer til å forsterke lyden. Plystring kan også bli laget av hendene, ved hjelp av et instrument (dommerfløyte) eller et gresstrå.[2][3]
Hos mennesker blir plystring ofte brukt til å etterligne melodier eller andre lyder, eller i andre tilfeller lage egne melodisnutter. Der Toots Thielemans plystrer et overlegg på sin gitarsolo, vil Roger Whittaker plystre en solo.[trenger referanse] Plystring kan også brukes til å kommunisere mellom to eller flere mennesker. I fotballkamper blir for eksempel kampen styrt av en fotballdommer med dommerfløyte, konduktøren på et tog blåser i fløyta når toget er klart for avgang, en type plystring kan signalisere at noen er tiltrekkende, mens et annet toneleie kan gi signal om positiv overraskelse eller forbauselse.[trenger referanse] Noen dyr bruker også plystring for å kommunisere.[4]