PostScript
From Wikipedia, the free encyclopedia
PostScript (PS) er et programmeringsspråk som opprinnelig hadde til oppgave å gi instruksjoner til hvordan en side skal se ut ved utskrift fra en printer, men som med tiden omfatter langt mer. Det ble oppfunnet av Adobe Systems ved John Warnock, Charles Geschke, Doug Brotz, Ed Taft og Bill Paxton i 1982, basert på tidligere arbeid fra Xerox.[1] PostScript er datamaskinspråk som regulerer beskrivelsen av en side og fungerer som et bindeledd mellom datamaskinen (tekstbehandler eller grafikkproduserende program) og utskriftsenheten.[2] PostScript skaper en side med tekst og grafikk ved å bygge opp siden i minnet og deretter sende det til utskrift. Bilder bygges opp i et todimensjonelt koordinatsystem, og kan derfor også utsettes for koordinatbytte, de kan forstørres, forminskes, roteres og lignende.[2] For å øke utskriftshastigheten ligger en del faste postscriptfonter lagret i skriveren.
PostScript | |||
---|---|---|---|
Tilblivelse | 1982 | ||
Paradigme | Multi-paradigme: Stakkorientert programmering, prosedyrisk programmering, concatenative programming | ||
Designet av | John Warnock | ||
Utviklet av | Adobe | ||
Siste versjon(er) | PostScript 3 (1997) | ||
Typetildeling | dynamisk, svak | ||
Filendelse(r) | .ps | ||
Påvirket av | |||
Forth, Interpress, Lisp |
PostScript har blitt standard og lisensieres av en rekke selskap. Det finnes imidlertid andre sidebeskrivelsesspråk som skriverprodusenten Hewlett-Packards PCL (Printer Command Language) og Xerox' InterPress, men disse har ikke blitt standard.[2] PostScript er uavhengig av oppløsning, og får nøyaktig den oppløsning på utskriften som maskinvaren i printeren er i stand til å levere. At PostsScript er standardisert betyr at en jobb kan sendes til ulik maskinvare uavhengig av produsent, og samme resultat vil kunne forventes.