Prelat
From Wikipedia, the free encyclopedia
Prelat (via middelnedertysk prelate, fra middelalderlatin praelatus, «hersker, embetsmann, føydalherre; høytstående geistlig»)[1][2] er en kleriker (høytstående geistlig person) som har en spesiell jurisdiksjon i den katolske kirke over et område eller en gruppe mennesker. Normalt er en prelat en biskop, men kan også ha lavere rang, spesielt dersom det dreier seg om å styre et område i en overgangsperiode. Betegnelsen benyttes særskilt innenfor Den katolske kirke, men kan også benyttes innenfor andre kirkesamfunn.[1]